gener

En hyllest til gress i form av et dikt

Jeg hyller gress i mitt siste dikt som var på trykk i Harvests nyhetsbrev 26.juni.

Juni

Min kusine ligger her gjennomgrønn i solskinnet. Ikke noe behov for poetisk projeksjon, heller ikke spirituell sofistikasjon. Den er materiell og sensuell, vår relasjon. Gress og jeg deler en fjerdedel av våre gener, og i det siste har jeg lært å knele for å komme helt nær. Ikke rart at jeg føler meg hjemme med nakne føtter på denne ekspansive kroppen. Ikke rart at jeg nesten mister meg selv når jeg berører dette eksakte bladet.

----------------------

Å gå barbeint eller ligge på gresset er noe jeg forbinder med norsk sommer og alltid gleder meg over. Å kun få betrakte på avstand - slik det er mange steder på kontinentet - er noe langt annet enn den fysiske kontakten med gresset som heldigvis tillates her i landet.

Les hele nyhetsbrevet
her.