gestaltterapi

En bedre innvandringsdebatt

For å utforske innvandringsdebattens utfordringer og utviklingspotensial gjennomførte jeg nylig en studie med gestaltterapeuter og andre gestaltfagfolk. De er spesielt trent i oppmerksomhet og er, som oss alle, deltagere i det større samfunnsfeltet. Derfor kan studien kanskje antyde noe nytt og interessant om innvandringsdebatten i samfunnet.

Mange deltagere i studien ble oppmerksomme på projeksjon i innvandringsdebatten, hvor lett og raskt det skjedde. Flyktninger kan være de fremmede Andre, men de som mener noe annet enn oss selv i innvandringsdebatten fungerer ofte også som de fremmede Andre. Innvandringskritiske anklages lett for å være kyniske og egoistiske, mens innvandringspositive er naive og selvutslettende. Vi projiserer ofte våre skyggesider på andre, sider ved oss selv som vi ikke vil vedkjenne oss. Fra et gestaltperspektiv anses det som sunnere for enkeltmennesker og samfunn å integrere disse ulike sidene. For eksempel kan både kontroll/selvhevdelse og medfølelse være nødvendige hos oss som enkeltmennesker, grupper og samfunn avhengig av situasjonen.

Mange deltagere fortalte at de hadde kjent mye frykt i innvandringsdebatten. Også mange flyktninger er redde og med god grunn. Dette er faktisk et vilkår i definisjonen i Flyktningkonvensjonen av 1951, flyktninger har «velbegrunnet frykt». Dette er en frykt som innvandringspositive anerkjenner. Men frykten innvandringskritikere eventuelt kjenner – at det kommer for mange, for raskt, at en del kan ha verdier i strid med våre verdier – tas ikke nødvendigvis like på alvor av innvandringspositive. Det etableres et hierarki av frykt, der noen menneskers frykt får bety noe, men ikke andres. Heller ikke frykten som oppstår mellom debattantene gjøres eksplisitt og anerkjennes tilstrekkelig ellers i samfunnet. Og når frykten ikke gis oppmerksomhet, kan det medføre en rekke mindre bevisste reaksjoner.

At man ikke lyttet til hverandre og at det ble høylytt var andre fenomener ved debatten som deltagerne ble spesielt oppmerksomme på. «Frontene er steile» som en deltager sa. I Metaphors we live by identifiserer Lakoff og Johnson samtale som krig som en viktig metafor i vår kultur generelt. Dette kommer til uttrykk i språket gjennom uttrykk som «fyr løs», å «forsvare sin posisjon» og å «vinne en diskusjon». Etymologisk har for øvrig «debatt» betydninger som å slå ned og slåss. Vi ser på andre som allierte eller motstandere og samtalen som noe som må vinnes. Debatt vil typisk innebære projisering av skyggesider og liten verdsettelse av helheten. Hva hvis metaforen vår heller var samtale som dans? spør Lakoff og Johnson.

«Det ble ekstremt tydelig at uten dialog forsterkes motsetningene,» sa en deltager i studien. Denne oppmerksomheten hadde hun nå tatt med seg inn i innvandringsdebatten: «Jeg bruker det aktivt i møte med folk som buser ut med «men vi kan jo ikke ta alle her...!» Jeg kan jo si meg enig i det, og via masse lytting og uten motstand, kan de etter hvert i noen tilfeller faktisk lytte til mine argumenter for hvorfor vi bør gjøre mer/opptre mer anstendig enn vi gjør i dag.» Man kan få applaus fra sin egen gruppe av allierte, men debatt og kampmodusen fører sjelden til at en som mener noe annet enn deg overbevises og endrer seg; den andre endrer seg først når det finnes en viss vennlighet, åpenhet og empati. Med en slik tilnærming kan man også selv oppdage noe nytt.

Helt til slutt vil jeg vende tilbake til flyktningene, menneskene som disse debattene angivelig i stor grad handler om. Den siste tiden har det vært en innvandringskritisk dreining og svekket beskyttelse av flyktninger i Norge og Europa. Vi som ønsker en annen utvikling, bør ta på alvor at dialog heller enn debatt med de mer innvandringskritiske kan være nødvendig. Flyktninger er for øvrig mennesker som ofte flykter fra krig eller annen voldelig konflikt. Det ironiske er da at innvandringspositive ofte bidrar til en annen form for vold gjennom måten debatten føres på. Mange føler seg handlingslammet hva gjelder kriger ute i verden, men i møtene vi selv deltar i, i innvandringsdebatten, kan vi faktisk gjøre en forskjell og kanskje et fredsarbeid i vid forstand.

Denne teksten er basert på en forskningsartikkel fra Norsk Gestalttidsskrift

Den tomme stolen. Fortellinger fra gestaltterapi

21.oktober var det lansering av boken min “Den tomme stolen. Fortellinger fra gestaltterapi.” Her kan du se og lytte til sofasamtalen mellom meg og journalist Ida Irene Bergstrøm.

Boken kan kjøpes i de fleste bokhandler, også online.
Kjøper du to eller flere via Flux forlag, slipper du porto og er med på å støtte et veldig fint og lite forlag.

Få nyheter om boken på
facebook.com/dentommestolen

God jul!

Gestaltjuristen - intervju med meg i Stud.Jur.

Jeg er midtsidejurist i Stud.Jur., jusstudentenes eget tidsskrift i Oslo. Tittelen på intervjuet ble ganske passende synes jeg: ”Gestaltjuristen.”

Et ønske om å utforske den større situasjonen og se helheten går igjen i mine virker som jurist, rettssosiolog og gestaltterapeut. I intervjuet snakker jeg for eksempel om at vi ikke må redusere klimaflyktninger til et spørsmål om“naturkatastrofer” eller transpersoners lidelse til et spørsmål om deres individuelle psyker.

Jeg er opptatt av å redusere unødvendig lidelse, og i intervjuet vektlegger jeg at endring og lindring av lidelse krever arbeid gjennom mange kanaler og på mange nivåer:

- Lover er viktige for samfunnsendringer, men det er ikke i seg selv nok. Det holder ikke å jobbe på dette nivået. Jeg er for eksempel selv homofil, og selv om vi nå har fått en kjønnsnøytral ekteskapslov så er det ikke slik at homofobien har forsvunnet fra samfunnet. Dette er holdninger som sitter veldig dypt i samfunnet; det eksisterer til og med som internalisert undertrykking i oss homofile selv.

Jeg snakker om gestaltinspirert undervisning:

– Når jeg har kurs på jusen så er det første jeg gjør å be alle studentene sitte i en hestesko eller rektangel. Jeg sier at jeg skal delta, men ikke forelese. Det er også helt lov å si «jeg vet ikke», og jeg gjør det klart at jeg også kommer til å si «jeg vet ikke». Så skal vi sammen se hva vi finner ut av. Jeg deltar med mitt og andre deltar med sitt. Det er morsomt å se hvordan vi sitter påvirker kurset. Jeg har fått tilbakemeldinger fra personer at de på kursene har sagt noe på jusen for første gang på flere år. De opplever at det er rom for det. Det er viktig.

Jeg snakker om min nye bok “Den tomme stolen. Fortellinger fra gestaltterapi”:

– Når man skriver en bok som dette står man ovenfor mange dilemmaer. Jeg tar utgangspunkt i andres problemer, men det som var viktig for meg var at terapeuten, som i stor grad er basert på meg, også utleveres. Det er fokus på hva jeg tenker og hva jeg føler. Min egen skam, min egen utilstrekkelighet, hvordan jeg påvirkes og hva vi gjør sammen. I gestalt er vi veldig opptatt av relasjonen mellom klient og terapeut. Terapeuten skal ha en aktiv rolle og være autentisk. Jeg håper boken sier like mye om terapeuten som klientene.

Og jeg snakker om mye mer. Les alt
her.

Fortellinger fra gestaltterapi

I oktober debuterer jeg med boken “Den tomme stolen. Fortellinger fra gestaltterapi”.

“Boken gir et varmt og varsomt blikk inn i terapirommet. Denne introduksjonen til gestaltterapi er en glede å lese og anbefales!”
(Eli Borchsenius, rektor ved Norsk Gestaltinstitutt)

Følg med på
facebook-siden til boken for oppdateringer.
Kom og feire boken med meg på Norsk Gestaltinstiutt 21.oktober. Mer info på
facebook-siden til boklanseringen .
Boken kan allerede kjøpes på
flux.no

Den tomme stolen nytt omslag forside

In the hands of Europe

The Mediterranean is the most dangerous border between countries that are not at war. There have been more than 15 000 dead or missing since January 1998 and many more uncounted. Recently, the numbers of deaths have increased dramatically. As a border – a “contact boundary” in Gestalt therapy terminology – it is also somewhere we can see the European self in function, i.e. what Europe wants, does and becomes in interaction with the wider environment. 
In this article on the British Gestalt Journal website, I explore how we can use polarity theory to better understand the current crisis.
Read the article
here.

Gestalt, kjønnsidentitet og transpersoner - forskning

I nåværende utgave av Gestalt Review, et internasjonalt og fagfellevurdert tidsskrift for gestaltforskning, har jeg en artikkel om arbeid med transpersoner. Den kan leses i sin helhet her.

Fra oppsummeringen:

This paper is based on a case study of a transgender therapy group I facilitated in Oslo in January and February 2013. The two interlinked research questions are: How can a Gestalt therapist approach gender identity issues and transgender people in particular? What are the important experiences and changes that transgender people report from a Gestalt-inspired group? The case study particularly highlights the importance of phenomenology, polarities, and certain modes of contact, and it illustrates the practice of the former in three case descriptions and discussions. The paper concludes that Gestalt can work as a transpositive approach in accordance with a new paradigm within transgender health, the “Transgender Model.” In addition to working with transgender clients, Gestalt therapists should also address gender identity issues within the larger social field, including norms and polarities on group and societal levels.

Ingen er som alle andre

I siste utgave av Blikk intervjues jeg i den faste spalten “Ingen er som alle andre” der de spør hvordan slagordet passer for meg. Les hele teksten her.

Mens min etniske minoritetsstatus alltid har vært synlig i form av hudfarge, prøvde jeg i oppveksten å skjule at jeg var homofil både for meg selv og andre. Nå er jeg mer komfortabel og velger ofte aktivt å bruke disse minoritetserfaringene når jeg skriver, underviser og ellers. Sånn kan jeg bidra til mangfold, endring og heling av meg selv så vel som samfunnet jeg er del av. Som gestaltterapeut bruker jeg også meg selv som helt menneske og forsøker å se hver enkelt klient som et unikt og helt menneske. I gestaltterapi blir man kjent med forskjellige sider av seg selv, også de man tidligere kanskje ikke var oppmerksom på eller ville ha. Sånn blir vi mer hele, fleksible mennesker heller enn rigide, endimensjonale roller.

Samtidig som slagordet passer for meg, opplever jeg også at vi alle på et vis er som alle andre. Som Terentius har skrevet: «Jeg er et menneske, intet menneskelig er meg fremmed.»

Ny forskningsartikkel om konfluens og voldtekt

Forskjellige gestaltterapeutiske temaer og prosesser har fanget min interesse i terapi med overgrepsutsatte. Formålet med min siste fagfellevurderte artikkel i Norsk Gestalttidsskrift, er å bidra til utviklingen av relasjonelle terapeutiske tilnærminger. Problemstillingen som utforskes er hvordan en gestaltterapeut kan forstå og arbeide med kontaktformen konfluens - “å flyte sammen” - i terapi med en overgrepsutsatt klient. Det gis en kort oversikt over terapeutiske tilnærminger og kunnskap om seksuelle overgrep, og en gjennomgang av viktig teori om kontaktformer og konfluens. Deretter beskrives en kasus, og hovedfunn drøftes opp mot teorien.
Les hele artikkelen
her

Noen konklusjoner av interesse for videre praksis og forskning:

• Graden av oppmerksomhet hos meg som terapeut var svært viktig for hvordan konfluens så vel som motpoler ble uttrykt og opplevd.
• Konfluens kan, slik klienten opplevde det som barn, være en kreativ tilpasning når protest og motstand er vanskelig eller umulig. Når jeg var mindre oppmerksom og fulgte en teknisk tilnærming, ble vi konfluente og også terapien overgrepspreget.

• Også differensieringen var tidvis lite bevisst, og ga seg utslag i tvil hos meg.
• Det var klientens så vel som min opplevelse at konfluens i form av støtte, samarbeid, samvær, kroppskontakt og empati virket helende. Generelt inntok jeg bevisst og oppmerksomt en støttende, samarbeidende tilnærming og fokuserte på samvær. Og mens mye empati er ubevisst og spontan, opplevde jeg et aktivt og bevisst valg om å hengi meg til den. Jeg valgte – i tråd med den nyere utviklingen – i stor grad å arbeide med konfluens heller enn å konfrontere og gå til motpoler.

• Andre ganger valgte jeg bevisst å gå til motpoler som differensiering, men da ofte gradert og med en konfluens som grunnlag. Blant annet henledet jeg oppmerksomheten mot her og nå-situasjonen, inkludert kroppslige fornemmelser og hva hun sanset av meg.
• I forbindelse med de terapeutiske feiltrinnene protesterte hun mens jeg respekterte og beklaget, en form for motpol til den overgrepslignende konfluensen. Det var nye erfaringer for henne og noe som også styrket vår relasjon. Jeg tenker at vi hadde opparbeidet støtte, samarbeid, samvær og empati og at dette lå til grunn for den mulige protesten. Konfluens og motpoler som protest utgjorde en polaritet, en pol muliggjorde en annen, og vi opplevde stadig større fleksibilitet mellom dem.

• E-poster og tekstmeldinger muliggjorde både konfluens og protest i en tidlig fase. Både dette og kroppskontakt frarådes av visse terapeuter. Min erfaring var at en oppmerksom bruk av moderne kommunikasjon så vel som kroppskontakt kunne være støttende og hensiktsmessige i visse faser. Samtidig ble veiledning særlig viktig i en situasjon med høy grad av konfluens.
• Det var også nødvendig å være oppmerksom på egen sekundærtraumatisering og ta nødvendige tiltak for å unngå at dette spiltes ut mindre bevisst som for eksempel tvil og annen mindre hensiktsmessig distansering. Igjen var veiledning viktig.

Samtalegruppe for transpersoner og andre

I samarbeid med, og betalt av, LLH arrangerer jeg en ny samtalegruppe for transpersoner og andre.

Hvem kan delta?

Tilbudet rettes til transpersoner og andre, inkludert
- du som har et utseende eller en identitet som uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert ved fødsel
- du som har et ønske om, er midt i, eller er ferdig med kirurgisk, hormonell eller annen behandling for å fysisk uttrykke det kjønnet du føler deg som
- du som ikke er komfortabel med en binær kjønnsforståelse og derfor definerer deg som noe annet enn kun kvinne eller mann
- du som ellers ønsker å utforske ditt kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet

Privattime og avklaring av forventninger og bekymringer

Hvis du er interessert, møter du meg først til en privattime. Slik kan vi bli litt kjent og blant annet snakke om eventuelle bekymringer og forventninger til gruppedeltagelsen. Ta direkte
kontakt med meg snarest for å avtale en privattime.

Tid og sted

Vi møtes åtte ettermiddager fra slutten av april til midten av juni:

mandag 28.4 kl 17-19,
fredag 2.5 kl 17-19,
mandag 12.5 kl 17-19,
søndag 18.5 kl 19-21,
mandag 26.5 kl 17-19,
mandag 2.6 kl 16-18,
mandag 9.6 kl 17-19 og
mandag 16.6 kl 17-19.

Vi låner lokaler hos LLH som holder til i 4.etasje i Tollbugata 24 i Oslo.

Påmelding

Påmelding snarest ved å
ta kontakt med meg

Fordeler med samtalegruppe

De fleste fenomener har et mellommenneskelig aspekt som best lar seg utforske i gruppe. Dette inkluderer kjønnsuttrykk og identitet. Vekst oppnås gjennom blant annet å bli mer bevisst på dine mellommenneskelige relasjoner, hvordan du oppfatter og forholder deg til deg selv og andre.

Konkrete fordeler med gruppe inkluderer
- at mange får håp ved at andre deler av sin erfaring,
- at visse emosjoner og fenomener viser seg å være normale og akseptable,
- at man kan gi og få støtte,
- informasjonsutveksling, og
- at det er mulighet for å prøve ut ny oppførsel i en trygg ramme og få tilbakemeldinger.

Gruppen vil bygge på en gestalttilnærming. Les en fagartikkel basert på tidligere samtalegruppe for transpersoner
her og en populærartikkel her. Hva som dukker opp i den nye gruppen, er imidlertid ikke gitt på forhånd. Se mer om gestaltterapi og min terapeutiske tilnærming her.

Grunnregler inkluderer at alt som sies og gjøres vil være konfidensielt.

Militærmann og disco-queen - artikkel om transpersoner og terapi

Innen transforskning skjer i dag et paradigmeskifte som har sin opprinnelse i transpersoners egne erfaringer. “The Transsexual Model” handler om at kjønn er stabilt og binært (mannlig/kvinnelig), at transpersoner føler seg fanget i feil kropp og erfarer en psykisk smerte som kun kan lindres ved omfattende hormonell og kirurgisk behandling. Det er her vi finner diagnosen av transseksualisme som Rikshospitalet opererer med. I dag har de monopol på utredning og behandling i Norge. Kun personer som får diagnosen transseksualisme får hjelp. Et flertall avvises og føler seg lite anerkjent; noen føler seg presset til å lyve for å passe inn i kriteriene.

For knapt et år siden tok Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) kontakt med meg med et ønske om at jeg skulle fasilitere en gestaltinspirert samtalegruppe. Gestaltterapi passer godt med det nye paradigmet innen transforskningen. “The Transgender Model” ser heller kjønn som et kontinuum, i noen tilfeller flytende over tid, og anerkjenner mangfold og individualiserte tilnærminger. En enkelt forklaring med henvisning til for eksempel biologi blir umulig.

Det er særlig en episode fra samtalegruppen som jeg vil gjenfortelle her. ”Jo” – som hadde tatt kjønnsbekreftende (kvinne-til-mann) behandling og vært offisielt anerkjent mann i flere år – fortalte at han opplevde sosial angst. Mens det før behandlingen handlet om at han ikke var konform i forhold til å være kvinne, var det nå motsatt. ”Jeg kunne godt tenkt meg større frihet når det gjelder å kunne møte opp og være pynta i noe androgynt.” Klærne han satt i ga meg assosiasjoner til militæret eller friluftsliv, og jeg spurte om han kunne gjort det her. På neste samling hadde Jo med seg noen klær, og i pausen skiftet han til
en fargerik og lang skjorte, øredobber og sandaler. Vi utforsket hvordan det var for ham å sitte slik i gruppen. ”Det er på en måte å hilse på en veldig gammel følelse som også er en del av meg. Det føles som en glede. Jeg har den tryggheten med dere her til å kunne kjenne på den følelsen.” Andre deltagere – også jeg – delte at vi ble glade når vi så Jo smile. Han ble sett med en side som ellers var stort sett usynlig.

”Kennedy” – som var
registrert kvinne ved fødsel og nylig hadde begynt å definere seg som ”gender queer” eller ”gender fluid”, altså verken kun mann eller kvinne – oppfordret Jo til å gå i slike klær ute også. Jo sa at han hadde noen venner som han kanskje kunne gjøre det sammen med. Han sa at han på den ene siden var fargerik ”disco-queen”, som vi så nå, og på den andre siden militærinspirert mann. Kennedy var inspirert og ville utforske, vise frem og akseptere forskjellige sider ved sin kjønnsidentitet mer. På den siste samlingen fortalte Jo at han hadde blitt mer komfortabel med hele selv og ikke måtte være en ”standardmann”.

I gestaltterapi er polariteter et viktig begrep. Vi tenker at hver person og gruppe består av ulike krefter eller sider som er komplementære og forbundet som yin og yang. Polaritetsteori innebærer dermed en aksept for mangfold blant mennesker og paradoksale sannheter om en og samme person. Polariteter farges av ens bakgrunn og opplevelse av seg selv. På grunn av ”blind spots” – at vi er mindre oppmerksomme på, og identifiserer oss mindre med, visse sider av polariteter – kan vi bli rigide og stereotype. For eksempel kan vi tenke oss at en mann som ikke er i kontakt med det han anser som sin feminine side, blir overdrevent hard og tøff. Videre kan det medføre indre konflikt mellom ulike sider, og mellommenneskelig konflikt fordi vi for eksempel projiserer sider på andre; for eksempel kan mannen i vårt tilfelle la sin indre konflikt gå utover menn som han anser som feminine. Det er sunnere å være i kontakt med polaritetene og akseptere seg selv som et helt menneske.

Episoden med Jos klær viser hvordan polariteter og kjønnsnormer kan henge sammen. En side kan bli undertrykket eller skyggelagt på et tidspunkt i livet som kvinne og den andre på et annet tidspunkt som mann. Lidelse kan ses i lys av svakheter i samfunnet som manglende toleranse for kjønnsmangfold, heller enn individuell patologi. I gruppen anerkjente og utforsket vi samfunnspress, valg og brøt kjønnsnormer i en trygg setting. En militærinspirert mann kunne også være fargerik ”disco-queen”.

Mens strenge kjønnsnormer kan gjøre det vanskelig å velge som Jo å være både militærinspirert mann og ”disco-queen”, viser hans tilfelle at det heller ikke alltid vil være tilstrekkelig med en slik integrering. Det var nemlig klart for Jo at valget om kjønnsbekreftende behandling hadde handlet om noe mer/annet enn normer, nemlig en opplevelse av å fysisk mangle testosteron. For andre, slik som Kennedy, var utforskning og aksept for hele kjønnspolariteten tilstrekkelig.


Noen transpersoner – også de som har gjennomgått behandling – vil oppleve at de ikke er helt hjemme i verken det ene eller det andre kjønnet. Det kan handle om at de har en forhistorie med å være et annet kjønn, at kroppen ikke transformeres fullstendig eller at de opplever at kjønnsidentitet og uttrykk er et kontinuum og noen ganger flytende. Polaritetsteori og arbeid kan da være meningsfullt.

Dette synes å passe godt med ”the Transgender Model” og transpersoners egne erfaringer. ”The Transsexual Model” er imidlertid ennå rådende innen det offentlige helsesystemet. Tilbud om komplementær, transpositiv terapi er nødvendig. Samtidig vil ikke erfaringer og endringer i terapirommet være bærekraftig dersom samfunnet stadig krever en annen form for tilpasning. Kanskje noe av intoleransen som stadig finnes i det norske samfunnet henger sammen med at individer og grupper projiserer og lar interne konflikter utspille seg mellommenneskelig og på gruppenivå, for eksempel med transpersoner og mennesker som bryter kjønnsnormer som beleilig mål. Også disse individene, gruppene og samfunnet må heles. Polaritetsarbeid kan gi oss alle en opplevelse av å være mer hele og fleksible. Terapeuter og andre bør i det minste etterstrebe å bringe transpersoners erfaringer og verdsettelsen av mangfold ut av terapirommene og inn i samfunnet for øvrig. Dette er mitt lille bidrag.

Denne artikkelen er basert på en fagfellevurdert artikkel som er publisert i Norsk Gestalttidsskrift og er gjort tilgjengelig
her.

What Gestalt Approaches can Contribute to Climate Change Transformation

The Journal of Sustainable Development recently published a paper I wrote on what Gestalt approaches can contribute to climate change transformation. It is available here.

With the realization that some climate change is inevitable regardless of mitigation efforts, the recognition of the importance of climate change adaptation and transformation has increased. As a first attempt to link Gestalt approaches and climate change transformation, this paper discusses certain Gestalt concepts that are of relevance to, and may enrich, the concept of climate change transformation in general and transformational adaptation in the Dadaab refugee camps in the semi-arid Kenyan-Somali border area in particular.

Samtalegruppe for transpersoner og andre - oppstart januar

I samarbeid med LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) har jeg et gratis, begrenset tilbud om samtalegruppe. Frist for påmelding er 5.januar.

Hvem kan delta?

Tilbudet rettes til deg som er transperson eller ikke definerer deg som transperson men hvis utseende eller identitet uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for deg ved fødsel. Det inkluderer deg som har et ønske om, er midt i, eller er ferdig med kirurgisk behandling for å fysisk uttrykke det kjønnet du føler deg som. Det inkluderer deg som ikke er komfortabel med en binær kjønnsforståelse og derfor definerer deg som noe annet enn kun kvinne eller mann. Og det inkluderer deg som er usikker på ditt kjønnsuttrykk og din kjønnsidentitet.

Privattime og avklaring av forventninger og bekymringer

Du som kunne være interessert i å delta, møter meg først til en gratis privattime. Slik kan vi bli litt kjent og blant annet snakke om eventuelle bekymringer og forventninger til gruppedeltagelsen. Etter timen kan du bestemme deg for om du ønsker å delta i gruppen eller ikke. Dersom det blir vanskelig å gjennomføre en slik time før gruppen starter, finner vi en annen løsning som for eksempel en samtale på telefon eller mail med etterfølgende privattime. Ta direkte
kontakt med meg snarest for å avtale en privattime eller annen løsning.

Tid og sted

Vi møtes seks mandager fra 1700 til 1900. Følgende datoer er satt opp: 7.1, 14.1, 21.1, 28.1, 25.2 og 4.3.

Vi låner lokaler hos LLH i Oslo.

LLH og jeg vil diskutere videre opplegg som for eksempel å fortsette samtalegruppen utover seks ganger. Du vil også få mulighet til betalt individualterapi/coaching med meg både før, under og etter samtalegruppen, og dersom du velger å ikke delta i gruppen i det hele tatt.

Påmelding

Frist for påmelding er 5.januar.
Ta
kontakt med meg for privattime og/eller gruppedeltagelse.

Fordeler med deltagelse i samtalegruppe

Gruppe er minst like effektivt som individualtimer, ifølge terapiforskning. Vekst og god mental helse oppnås gjennom blant annet å bli mer bevisst på dine mellommenneskelige relasjoner, hvordan du oppfatter og forholder deg til deg selv og andre. Selv om du ikke umiddelbart ser hvordan du skulle få støtte til å jobbe med et bestemt fenomen og utvikle deg i en gruppe, er det ofte slik at et fenomen har et mellommenneskelig aspekt som best lar seg utforske i gruppe. Dette inkluderer kjønnsuttrykk og identitet.

Andre fordeler inkluderer at
- mange får håp ved at andre deler av sin erfaring,
- at visse emosjoner og fenomener viser seg å være normale og akseptable,
- at man kan gi og få støtte,
- informasjonsutveksling, og
- at det er mulighet for å prøve ut ny oppførsel i en trygg ramme og få ærlige tilbakemeldinger.

Gruppen vil bygge på en gestalttilnærming der fokuset er å øke evnen til å være bevisst oppmerksom på det som er her og nå, inkludert hva du gjør og hvordan du gjør det i samspill med andre. Se mer om gestaltterapi og min terapeutiske tilnærming
her.

Grunnregler for gruppen inkluderer at alt som sies og gjøres vil være konfidensielt.