harvest

En hyllest til gress i form av et dikt

Jeg hyller gress i mitt siste dikt som var på trykk i Harvests nyhetsbrev 26.juni.

Juni

Min kusine ligger her gjennomgrønn i solskinnet. Ikke noe behov for poetisk projeksjon, heller ikke spirituell sofistikasjon. Den er materiell og sensuell, vår relasjon. Gress og jeg deler en fjerdedel av våre gener, og i det siste har jeg lært å knele for å komme helt nær. Ikke rart at jeg føler meg hjemme med nakne føtter på denne ekspansive kroppen. Ikke rart at jeg nesten mister meg selv når jeg berører dette eksakte bladet.

----------------------

Å gå barbeint eller ligge på gresset er noe jeg forbinder med norsk sommer og alltid gleder meg over. Å kun få betrakte på avstand - slik det er mange steder på kontinentet - er noe langt annet enn den fysiske kontakten med gresset som heldigvis tillates her i landet.

Les hele nyhetsbrevet
her.
 


Vår og dikt

Et av mine nye dikt er på trykk i Harvest sammen med to klassiske dikt om våren av Andre Bjerke og Sigbjørn Obstfelder:

“Sol”

Jeg vet ikke om jeg klar for denne gaven. Jeg sitter uforvarende ved frokostbordet, og så skinner sola inn, slår ned på avisen og lyser opp små dansende støvkorn. Den har kommet etter en lang og mørk vinter. Jeg vet ikke om jeg er klar. Tvil sitter som en knute i magen. Skulle jeg ikke ha gjort noe mer først? Oppnådd noe? Blitt bedre? Likevel, her er den altså allerede. Så hva skal jeg gjøre? Jeg sitter på stolen. Ser mot min første gud heller enn de gamle nyhetene. Lytter til strålenes stillhet mer enn tankenes tåke. Lukker øynene og føler den familiære rødfargen og varmen. Klar.

Les alle tre diktene
her.