terapiforskning

Fortellinger fra gestaltterapi

I oktober debuterer jeg med boken “Den tomme stolen. Fortellinger fra gestaltterapi”.

“Boken gir et varmt og varsomt blikk inn i terapirommet. Denne introduksjonen til gestaltterapi er en glede å lese og anbefales!”
(Eli Borchsenius, rektor ved Norsk Gestaltinstitutt)

Følg med på
facebook-siden til boken for oppdateringer.
Kom og feire boken med meg på Norsk Gestaltinstiutt 21.oktober. Mer info på
facebook-siden til boklanseringen .
Boken kan allerede kjøpes på
flux.no

Den tomme stolen nytt omslag forside

Gestalt, kjønnsidentitet og transpersoner - forskning

I nåværende utgave av Gestalt Review, et internasjonalt og fagfellevurdert tidsskrift for gestaltforskning, har jeg en artikkel om arbeid med transpersoner. Den kan leses i sin helhet her.

Fra oppsummeringen:

This paper is based on a case study of a transgender therapy group I facilitated in Oslo in January and February 2013. The two interlinked research questions are: How can a Gestalt therapist approach gender identity issues and transgender people in particular? What are the important experiences and changes that transgender people report from a Gestalt-inspired group? The case study particularly highlights the importance of phenomenology, polarities, and certain modes of contact, and it illustrates the practice of the former in three case descriptions and discussions. The paper concludes that Gestalt can work as a transpositive approach in accordance with a new paradigm within transgender health, the “Transgender Model.” In addition to working with transgender clients, Gestalt therapists should also address gender identity issues within the larger social field, including norms and polarities on group and societal levels.

Ny forskningsartikkel om konfluens og voldtekt

Forskjellige gestaltterapeutiske temaer og prosesser har fanget min interesse i terapi med overgrepsutsatte. Formålet med min siste fagfellevurderte artikkel i Norsk Gestalttidsskrift, er å bidra til utviklingen av relasjonelle terapeutiske tilnærminger. Problemstillingen som utforskes er hvordan en gestaltterapeut kan forstå og arbeide med kontaktformen konfluens - “å flyte sammen” - i terapi med en overgrepsutsatt klient. Det gis en kort oversikt over terapeutiske tilnærminger og kunnskap om seksuelle overgrep, og en gjennomgang av viktig teori om kontaktformer og konfluens. Deretter beskrives en kasus, og hovedfunn drøftes opp mot teorien.
Les hele artikkelen
her

Noen konklusjoner av interesse for videre praksis og forskning:

• Graden av oppmerksomhet hos meg som terapeut var svært viktig for hvordan konfluens så vel som motpoler ble uttrykt og opplevd.
• Konfluens kan, slik klienten opplevde det som barn, være en kreativ tilpasning når protest og motstand er vanskelig eller umulig. Når jeg var mindre oppmerksom og fulgte en teknisk tilnærming, ble vi konfluente og også terapien overgrepspreget.

• Også differensieringen var tidvis lite bevisst, og ga seg utslag i tvil hos meg.
• Det var klientens så vel som min opplevelse at konfluens i form av støtte, samarbeid, samvær, kroppskontakt og empati virket helende. Generelt inntok jeg bevisst og oppmerksomt en støttende, samarbeidende tilnærming og fokuserte på samvær. Og mens mye empati er ubevisst og spontan, opplevde jeg et aktivt og bevisst valg om å hengi meg til den. Jeg valgte – i tråd med den nyere utviklingen – i stor grad å arbeide med konfluens heller enn å konfrontere og gå til motpoler.

• Andre ganger valgte jeg bevisst å gå til motpoler som differensiering, men da ofte gradert og med en konfluens som grunnlag. Blant annet henledet jeg oppmerksomheten mot her og nå-situasjonen, inkludert kroppslige fornemmelser og hva hun sanset av meg.
• I forbindelse med de terapeutiske feiltrinnene protesterte hun mens jeg respekterte og beklaget, en form for motpol til den overgrepslignende konfluensen. Det var nye erfaringer for henne og noe som også styrket vår relasjon. Jeg tenker at vi hadde opparbeidet støtte, samarbeid, samvær og empati og at dette lå til grunn for den mulige protesten. Konfluens og motpoler som protest utgjorde en polaritet, en pol muliggjorde en annen, og vi opplevde stadig større fleksibilitet mellom dem.

• E-poster og tekstmeldinger muliggjorde både konfluens og protest i en tidlig fase. Både dette og kroppskontakt frarådes av visse terapeuter. Min erfaring var at en oppmerksom bruk av moderne kommunikasjon så vel som kroppskontakt kunne være støttende og hensiktsmessige i visse faser. Samtidig ble veiledning særlig viktig i en situasjon med høy grad av konfluens.
• Det var også nødvendig å være oppmerksom på egen sekundærtraumatisering og ta nødvendige tiltak for å unngå at dette spiltes ut mindre bevisst som for eksempel tvil og annen mindre hensiktsmessig distansering. Igjen var veiledning viktig.